Nedrefosshytta

Følgende var med på turen: Asbjørn H, Dag F, Magne H, Morten F, Odd H, Odd R og Roy H.

Palmegjengens tur i 2009 gikk fra Saraelv i Reisadalen og inn i Reisa nasjonalpark. Litt ut på fredags formiddag var vi klare med ski på beina og ansiktet vendt sørover, klare for nye eventyr og en flott helg. Vi kom raskt ut på isen på Reisaelva i Øvre Kirkestilla og hadde flott føre og god is oppover dalføret i sørøstlig retning. Etter vel 9 kilometers skigange kom vi til Sieimma og grensen til verneområdet for nasjonalparken, der det ble matpause, utstyrsjustering, noe småmobbing og kjekling – slik en palmetur skal være. Vi fikk akkurat med oss de siste solstrålene for dagen i løpet av pausen, før dalbunnen ble lagt i skygge. Ferden gikk videre oppover elveisen. Etter hvert som vi kom lengre innover dalføret ble det mindre og mindre snø. Til gjengjeld var det imponerende og flotte isformasjoner i alle vannsig og fossefall på begge sider av dalen.

Roy fyrer opp bål

Tradisjonen tro hadde samtlige av gjengens medlemmer båret med seg biff og nødvendig tilbehør, slik at den tradisjonelle palmegjengmiddagen kunne finne sted i Naustihytta. Asbjørn tok et stort ansvar for å steke alle biffene, mens vi andre så vidt klarte å få risen og sausen klar. Til slutt var det dog klart for langbord og middag inne i stua – svært vellykket

Middag fredag

Etter vel overstått middag, med derpåfølgende kort meditasjonsstund, var det en tur ut i badstua – og det var et absolutt verdig punktum for dagens program. Vel tilbake inne i hytta igjen var det en betydelig større grad av stillhet blant ekspedisjonens medlemmer og flere av dem ble observert liggende på køyene, og det kom uartige lyder ut fra kroppens hulrom. Også dette en tradisjon for Palmegjengen.

På lørdags morgen kom havregrøten raskt på kok, og en utsendt medarbeider kunne melde om 19 minusgrader, solskinn og vindstille! Frokost og rydding av hytte gikk programmessig, og etter at vedkassen var fylt opp var det klart for avgang videre oppover mot Imo.

Grautkokken

Ved Nedrefoss var det en kort stopp for å se på den nye ”Dronningbadstua” som er oppført, samt litt påfyll av drikke. På fortsatt stabil elveis gikk vi under hengebrua og opp til Øverfossen, hvor vi tok inn på land etter stien og oppover Imobakkene på østsiden av dalføret. Etter et par kilometer i mer ulendt terreng kom vi ned på elveisen like ovenfor, og sør for Imofossen.

Så startet helvete opp lia

Etter en kort, uformell rådslagning (også dette en tradisjon i gjengen) ble det klarlagt at tanken om topptur måtte forlates til fordel for stø kurs mot Geatkevuopmi og en hytte der oppe. Vi krysset Spanijohka i sørvest på flatt område, og satte kurs noe mer vest. 

Et par timer senere var vi vel framme ved hytta og vi tok oss inn der. Oppfyring og en matbit sto først på programmet, før vannkoking tok til for fullt. 6 mann i den relativt lille hytta var akkurat nok og vi fikk stablet en del stive medlemmer innerst og øverst. Etter et par timer var middagen vel i havn. De som hadde sluntret unna uttøyinga kvelden før fikk en grusom straff etter middagen, da krampa slo til. En av de mest uheldige måtte til og med serveres på senga i overkøya, og vi klarte å etablere en luftbro for stekte kjøttpølser opp dit. Resten av kvelden må kunne beskrives som ”fortettet oguformell”, det samme om organisering og utføring av nettesøvn på benker og gulv.

Søndags morgen framsto på linje med dagen før; vindstille, klarvær og ca 22 minus. Med andre ord et flott turvær! Utrulling av gjengmedlemmer og sammenrulling av soveposer gikk etter måten greit, og like over klokken 09.00 var fire av gjengens seks medlemmer klare for siste strekning fra Geatkevuopmi til Carajavri og ned i Reisadalen ved Saraelv. De to gjenværende av gjengen skulle forlenge sin ferd med tre dager på uspesifisert grunnlag, og måtte følgelig ta seg av hytterydding og vedhogst etter hovedgjengens avgang. Fra Geatkevuopmi fortsatte hovedgjengen i nordvestlig retning, nesten parallelt med hoveddalføret. Terrenget er enkelt å ferdes i og føret var glimrende; tørr nysnø og blåswix. Vi så fort at framgangen var rask og bestemt oss for å ta en slak sving mot Somasjavri for å se om noen var i gang med isfiske der. På høyden og vannskillet nordøst om Somasjavri tok vi en velfortjent matbit og skrønepause, før vi fortsatte med stø kurs etter planlagt rute til Carajavri. Ved Carajavri traff vi to isfiskere som hadde hatt god fiskelykke. Fra Carajvri fulgte vi omtrentlig sommerstiens trase nedover i Reisadalen, og kunne svinge oss nedover dalsidene på flott føre helt ned til vegenden og parkeringsplassen.