Helliskogen

Høydeforskjellen er ikke veldigstor, men det er en del stigning i begynnelsen. Etter ei mil går det mest i flatt
viddeterreng og hytta kunne vi se på lang avstand. Dit gikk det i grunnen helt greit, men for gen regning var
ikke formen altfor bra det merket jeg forholdsvis fort. Det skulle bli verre. Det jeg vet i dag visste jeg ikke da
og heller ikke på turen i år. Men åretstur var særdeles lærerik og ga svar på ting jeg har tenkt på lenge. Nok
om det. Vi var vel framme før sola gikk ned og prøvde å få låst opp hytta.

Loussu-hytta består egentlig av to hytter som ligger vegg i vegg. Vi hadde med oss nøkkel til den nyeste delen,
men låsen viste seg å ikke være helt medgjørlig,og etter at alle hadde prøvd,sto vi fortsatt og klødde oss og lurte på hvordan den skulle la seg åpne. Odd R fortsatte å pusle med låsen mens vi andre begynte å sageved av
stranger som lå ute. Vibelaget oss på å være i den åpne hytta som er gammel og shabby, og der var selvfølgelig ”ikke einaste vedpinne” i vedkassen. Vi haddeakkurat fått fyr i ovnen da Oddfikk vridd om nøkkelen til den nye delen. Dermed fikk vi det mye triveligere og mer komfortabelt i ei flott hytte med både gass, og ikkeminst reine madrasser.

Frokost lørdag morgen

Etter en kald fin natt i ei varm god hytte var vi klare for det lange strekket. Vi fulgte ei rute som begynte med stigning fra 800 til over 1100m, og gikk deretter ned igjen til 800m ved Bitzus-hytta som vi nådde i tretida på ettermiddagen. Da hadde vi gått mellom halvannen og to mil og hadde over to og en halv mil igjen til Somas siden vi ville gå opp over Halti-toppen. Alternativt kunne vi velge å gå  en lang omvei rundt Guolasjavrre eller via Finland. Det siste utelukka vi siden vi hadde hund med. Været var fortsatt flott og føret likedan.  Men jeg sa at ”vi blir no vel her”. Vi hadde behov for en middagsstopp for å kunne fortsette, og det ville ta sin tid i alle fall. Å gå over Halti så seint på dagen, ville kanskje dra turen ut i natta, og formen min gjorde at jeg forberedte de andre på å stoppe. Jeg var vel for så vidt ikke alene om å slite. Skivalget til Odd H gjorde at han med den tunge sekken gikk igjennom med bakre del av skiene, så det var vel blitt litt tungt etter hvert for han også. Jeg hadde det verst i motbakkene hvor jeg rett og slett sleit med å få luft. 

Både gammel og ny del i Bitzus-hytta var nyere og finere enn Loussu-hytta. I Bitzus-hytta var det to karer som
bodde i den gamle delen, så vi brukte den nye.  Karene var fra SNO og hadde sporet jerv i området i noen dager.
Etter en bedre middag ble kartet tatt fram og etter litt diskusjon ble det til at vi dersom været var høvelig
skulle gå over Halti og ned til Saraelv. Det er en forholdsvis lang tur, men skiføret var bra så det skulle det gå bra.
Det ble en fin tur selv om den ble slitsom oppover mot toppen av Halti. Etter 3 timer  pauset vi under toppen og
mens vi spiste drev de siste skyer vekk og toppen kom til syne. Vi opp og fotograferte oss sendte SMS og MMS
er hvorav minst en kom igjennom som sa hvor vi var og at vi kom seint ned.

Dag på Haltitoppen

Før vi begynte nedkjøringen var skydekket på tur inn nå litt lavere og mer enn første halvdel av dagen. Jeg nøt i
alle fall nedturen på mine breie ski. Når nedkjøringa var unnagjort var toppen innhyllet i skyer. Vi pauset før vi
kom til skuterløypa i det flate terrenget nedenfor Sommas, men vi var blitt lovet mat på Gammetunet så det var
mest for tillaging av drikken sin del at vi hadde såpass lang stopp.  Neste etappe av turen foregikk med skydekket så lavt at vi måtte ta i bruk navigasjon, men på tur ned mot Saravannet kom vi igjen under skydekket. Nok en herlig utforkjøring ned Saranesen og nede etter 12 timer. Brukbart utnyttet dag.


Epilog
Påsketuren 2009 gikk opp dalen. Etter 2 fine dager med null problemer i bakker. Fikk jeg på 3 dagen samme
symptomene som under forrige tur og flere andre anledninger bare enda litt kraftigere. Det ble tindrende klart for meg at det skyldes kuldeasma.
Magne

Kart over turen