Longyearbyen

Dette var 10 års jubileumstur til Svalbard. Turen
gikk fra Longyearbyen via Colesbukta til Barentsburg. Vi brukte to dager
hver vei.
Med på turen
var Carl H, Dag F, Gunnar O, Magne H, Odd H, Odd R og Roy H
Palmehelga måtte utvides med noen
dager for å få plass til en ordentlig jubileumstur. Turen startet
palmetorsdag fra Sørkjosen lufthavn. Vi hadde riklig med overvekt,
men innskjekkingen gikk fint. Da vi kom til Tromsø møtte vi Carl som kom opp
fra Oslo. Så gikk turen opp til Longyearbyen Lufthavn og buss opp til byen og brakke 7. Der installerte vi oss på
firemannsrom.
Før avgang
Etter en god frokost og siste pakking
tok vi drosje opp til Todalen.
Det var forholdsvis lite snø og ganske hardt føre. En luring hadde
lagt
under tape, som hadde hørt var så fint. Problemet
var at de harde føre
reiv av tapen etter noen hundre meter. Klisteret måtte fram igjen.
Turen oppover Todalen gikk fint og vi startet
turen ned til Bødalen og
videre ut i den vide Colesdalen. Her fikk vi for første gang
føling med
de enormt lange dalene på Svalbard. Du går flere timer innover dalen
uten at du helt føler at det går framover.
Utpå ettermiddagen kom vi fram til Colesbukta, der vi slo opp telta ved
den gamle kraftstasjonen. Utenfor telta satte vi opp
snublebluss for å
varsle evt besøk fra isbjørn. Utpå kvelden kom det enda et turfølge
som slo seg ned rett bortenfor oss. En god forhandler i gruppa
lagde
avtale med den andre gruppa om fordeling av nattevakta.
De skulle ta
timene fram til kl to og vi skulle ta fra to til seks. Altså en riktig
god
avtale.
Første overnatting i Colesbukta
Gutta på nattevakt mot isbjørn
Fordeling i teltlag var gjort på forhånd. Vi hadde
med ett ordentlig
tunneltelt og ett donaldtelt. Vi som var så heldig å komme i
donaldteltet hadde det varmt og godt. Ikke pga av fyring med primus,
men at teltet var så lite at vi lå trøkt inntil hverandre. Nattavaktene
gikk fint. Vi holdt hus i det den gamle kraftstasjon og
holdt varmen med å slå floker og drikke varm
kaffe. Isbjørnen kom ikke
på besøk, så da morran kom kunne vi pakke sammen og fortsette turen
mot
Barentsburg.
Vi fulgte jo scooterløypa mot Barentsburg, utpå
formiddagen kom det et
følge med over 100 scootere. De er høflige og kjøre rolig i ei god
bue
rundt oss med en følgescooter først og en sist. På
returen utpå
ettermiddagen gikk det atskillig raskere. Da hadde de blitt utlært
og
funnet gassen. Turen gikk nå langs fjorden forbi Kapp Laila og vestover
mot
Hollendarbukta. Utpå ettermiddagen klarna det skikkelig
opp og det ble
et fantastisk vær. Nå fikk vi virkelig sett den utrolige utsikten ut
over den flotte naturen her oppe.

På tur inn i byen
Siste
etappe gikk rundt Heerodden og sørover inn mot Barentburg. Første
syn av byen var svartrøyken som osa opp. Renseanlegget fra
kullkraftverket var ikke helt inntakt. Da vi kom fram, gikk vi gjennom
byen til vi fant Hotellet. Da hadde gått i 9 timer og var sultne og
klar for en bedre middag på hotellet.
Hotellet i Barentsburg
Middag på hotelletVel inne fikk vi beskjed om at vi var litt seine og vi måtte
derfor
hive av oss klærne dusje og komme med til middag. Vi var raske, og etter
en halvtime var vi klar for et herremåltid. Det ulte hos enkelte. Måltidet startet godt med en god øl og maten
på bordet. Første rett
gikk ned på tvers og alle var klare for hovedretten. Da kom
overraskelsen. Vi hadde nettopp spist og vi ble
servert
kaffe og kjeks. Enkelte var fortsatt sultne og vurderte seriøst å
fyre
opp primusen på rommet. Resultatet ble mye gnasking av godteri og snop
utover kvelden.
Primusen fikk stå i fred.

Litt ruskevær ved avgang
Etter ei god natt i
seng, var vi klare for frokost. De syntes nok vi
var noen brødspisere for de måtte fylle på med brød ganske mange
ganger. Været hadde skiftet og vi startet turen tilbake i snøvær. Det
er bare en vei hit, så vi måtte gå samme rute tilbake. Vi kom fram til
Colesbukta tidlig på ettermiddagen, så vi bestemte oss for å gå
gjennom
Colesdalen og overnatte i Bødalen. Vi hadde sett
mange dyrespor og da
vi skulle slå opp teltet kom den en polarrev som var både nysgjerrig
og
litt sulten.
Donaldteltet på turen hjem
Noen tar frokosten i teltet, mens andre må sitte ute
Så var det opp med telta igjen og lage seg litt kveldsmat. Nattevaktene
ble fordelt og børsa lagt klar i teltet i tilfelle isbjørnbesøk.
Nok
ei
natt gikk uten tegn til isbjørn og vi kunne pakke
ned å legge i vei på
siste etappe mot Longyearbyen.
En velfortjent middag
på huset
Dette ble ei kort
etappe og vi var framme ved veien tidlig på
ettermiddagen og etter en drosjetur var vi tilbake til brakke 7. Da
startet jakten på badstu og en god øl og turen gikk ned til
hotellet.
Der måtte de fyre opp først, så vi rakk et par øl
mens vi venta. Det var en nytelse å kunne sette seg i badstu og
slappe av. Vi hadde
god tid og oppsummerte en flott tur. Så bar det
tilbake til Brakke 7 og
skifting litt penere tøy for turen gikk til Huset for
jubileumsmiddag.
Sju retters middag var bestilt med tilhørende viner. Det ble den
nytelsen som vi hadde planlagt. Middagen ble
avsluttet med en mimring
over de ti turene vi hadde gått sammen. Etter middag var noen klare for
senga,
mens andre besøkte byens pub.
Tirsdag ble det tid litt handling før turen gikk
til flyplassen og
retur til fastlandet.