Meekonjävri

Turen gikk i år fra Kilpisjävri til Saraelv. Vi startet fra Haltibygget kl 10 og turen gikk med en flott minibuss til Visitor senter ved Kilpisjävri. Turen kunne starte og første etappe gikk til Saarijävri hvor vi spiste en sein lunch. Deretter gikk turen opp til Kuonjarjohkahytta for overnatting. Lørdag gikk turen videre via Meekonjävri hytta, Pihtsusjävri hytta og til Halti hytta for overnatting. Søndag gikk turen over Finsk Halti og ned til Saraelv. Der ventet en varm badstu.

Følgende var med på turen: Asbjørn, Carl, Dag, Magne, Odd Arvid, Odd Henrik og Roy Henry

Torsdag: Siste planleggingsmøte

Vi møttes i Haltibygget palmetorsdag kveld for å revurdere den opprinnelige planen om å gå Sørøya på langs. Asbjørn hadde ordnet med båttransport og overnatting på aldershjemmet der ute. Jostein var klar med minibussen. Men værmeldingene derfra tilsa liten kuling og snøbyger for palmehelgen.

Samtidig var det spådd kaldt og klart vintervær på innlandet. En tilnærmet gjentagelse av turen fra Kilpisjärvi til Saraelv i 2000 seilte opp som en motkandidat.

Til slutt måtte det avstemning til blant sju deltagere. Resultat 3-3. En søring med beslutningsvegring var ikke i stand til å avgi den avgjørende stemmen. Etter ytterligere diskusjoner falt valget til slutt på innlandet. Men var det bare været som spilte inn? Skjulte motiver som damene på aldershjemmet på Sørøya eller en mindre anstrengende tur på innlandet spilte nok også inn.

I siste liten ble det også klart at Morten dessverre ikke kunne være med.

Bilder fra fredag

De opprinnelige planene om Sørøya gjorde at vi var klare til å dra allerede fredag morgen kl. 10. Dette åpnet nå for en annen rute med en lengre marsj den første dagen enn sist vi gikk fra Kilpisjärvi. Oppdaterte værmeldinger tydet på at vi hadde gjort et riktig valg, og Jostein hadde hørt at det var spor hele veien over fjellet. Det hele så svært lovende ut.

Vi stoppet i Skibotn. Ikke alle hadde tidligere erfaringer med gjærbaksten på Statoil og lot seg friste av påskens gule solo-boller. Det skulle vise seg å ha sin pris det første døgnet med veldig lav nattetemperatur og veldig langt til utedo.

Ut fra Visitor senter i Kilpisjärvi var det kaldt og klart vintervær. Det lå an til en klassisk palmetur. I begynnelsen møtte vi ganske mange andre turgåere. Vi hadde også en hyggelig prat med fjellpolitiet ute på patrulje.

Vi spiste lunsj på Saarijävri hytta der vi overnattet i 2000. Så kunne vi gå videre og nyte gevinsten av å ha startet fra Storslett allerede om morgenen. Etter hvert ble det klart at Magne hadde problemer med pusten, men med litt drahjelp for pulken kom vi oss greit og samlet fram til Kuonjarjohkahytta og første overnatting.

Kvelden forløp med biff, utsøkt tilbehør og rødvin. Dag hadde meget god styring på tilberedningen av maten. Etterpå var det sportsquiz. Det er ufattelig hva man har inne av resultater fra OL og VM. Ikke minst imponerte Odd H med sine kunnskaper om lengdeløp helt fra 60-tallet og fram til i dag. Asbjørn sovnet først og lå urolig med kramper.

Bilder fra lørdag

Lørdag morgen begynte med at Asbjørn måtte svare for hva han hadde drømt på hvite laken og putevar. Å gå med pulk gir rom for litt ekstra luksus.

Etter hvert seg et mer alvorlig tema inn over oss. Magne kjente seg ikke i stand til å gå videre. Han mente selv at det ikke var noe problem å returnere alene, men selv om været var veldig bra var alle vi andre enige om at det ikke var noe godt alternativ. Løsningen ble til slutt at han skulle holde følge med et tsjekkisk par som bodde i den andre halvdelen av hytta.

Også denne dagen møtte vi andre turgåere. Fjellpolitiet passerte oss på nytt. Vi fortalte om Magne og neste gang vi møtte poliisi kunne han berette at Magne var vel framme i Kilpisjärvi. Der ble han hentet av Jon.

Igjen kunne vi ha innendørs lunsj med fyr i ovnen på Meekonjävri hytta. I det hele tatt holder de finske hyttene en meget bra standard som verdsettes av aldrende menn på tur. Det var vel her Odd HR bemerket at Meekonjävri så ut som et meget bra fiskevann, godt begrunnet med vegetasjon, beliggenhet osv. Han skulle få mye tyn for dette, han ble rett og slett ledd ut. Men så fikk han oppreisning samme høst da det ble kjent at Lapland Region Nord har nye planer for tilrettelegging i området mot norsk side, og da spesielt for området rundt Meekonjävri på grunn av de svært gode fiskebestandene i vannet og sideelvene. Vi må ganske enkelt spare Odd HR og andre som har lidd tilsvarende skjebne tidligere for flåsete innsigelser.

Denne dagen passerte vi også Pihtsusjävri hytta med mulighet for nok et lunt måltid underveis. Etter hvert ble det klart for oss at vi ikke var alene her. Det var noen hunder i den andre halvdelen. Roy gikk for å undersøke og fant en snorkende finne som feiret palmehelgen med en solid fyllekule. Han viste liten interesse for hva Roy hadde å tilby. Vi trøstet oss med at fjellpolitiet sikkert ville ordne opp her også om hundene ble gående uten tilsyn for lenge.

Etter en ny økt kom vi fram til Halti hytta som bød på REAL turmat. Et godt utgangspunkt for morgendagen.

Bilder fra søndag

Søndag morgen var det bare å ta fatt på stigningen opp mot finske Halti. På veien mot toppen møtte vi kun ett par og én mann alene med en diger pulk. Flere så vi ikke før vi kom til Caravann. Odd H fikk hele gruppa samlet med seg opp i et imponerende jevnt sig med pulk og uten feller. Han er i følge seg selv en ekspert på sneglefart. Et flott fjell selv om utsikten forsvant i tåka denne dagen. Vi fornemmet i alle fall det høyeste finske punktet.

Ruta videre mot Somasjärvi og videre til Caravann måtte gås uten spor eller merking. Litt mobbing for kartlesing og rutevalg hører med. Terrenget inneholder ikke så mange markerte punkter, men det er åpent og mektig og gutta er godt kjent. Det hele gikk såre greit med innlagt lunsj i det fri. Roy krøp inni villmarksduken og Asbjørn kunne dra på seg den fin-fine jakka. Vi snakker selvsagt ikke om jenter på palmeturene, men det kom fram at Reidun har maken.

På  Caravann kom Morten oss i møte. Og vel nede på gammetunet til Odd HR ventet Magne med varme i badstua og kald øl i snøen. Godt å se Magne igjen etter at han måtte snu. Det ble nok en gang en meget bra avslutning.

Etter hvert som årene siger på venner vi oss motvillig til å raste og sove innendørs, samt å fortære den tunge biffmaten første kvelden.  Noen store saker må likevel med hele veien, og da er det godt med pulkene. Om vi også fortsetter å la palmehelgen ese ut med avreise fredag morgen eller kanskje enda tidligere så kan vi sikkert komme i mål på det flotte gammetunet som stadig får nye løft i lang tid framover.

Undertegnede vil til slutt få benytte anledningen til å takke Odd HR og Roy med famillier for meget god forpleining og kjøring til flyplassen.