Saraelv
Turen gikk fra Kilpisjervi til Saraelv. Fredag kveld gikk fra Kilpisjervi (bak kjøtthallen) opp til hytta rett ved finskegrensa. Andre dag gikk vi til hytte ved Somas. Siste dag gikk vi ned til Saraelv.
Med på turen var Asbjørn H, Carl H, Dag F, Finn D, Gunnar O, Magne H, Odd H, Odd R og Roy H
Da vi forlot bilen lå 15 km foran oss fredag kveld. Temperaturen var fin, -15 grader, men sent som det var kjentes det litt langt det første stykket opp gjennom bjerkeskogen. Heldigvis var Magne i støtet, han dro friskt i vei og fikk oss andre med. Denne gangen holdt han også retningen og orienterte eksemplarisk sammen med Asbjørn så alle kom vel fram til Saarijävrihytta i kveldsmørket.
Sprek gjeng på vei mot Saarijävrihytta i kveldslyset.
Hytta hadde to rom og en del av oss måtte dele natten med et par finner. Vi fortalte dem med beklagelse at vi måtte tidlig opp dagen etter siden vi skulle gå såpass langt. Ikke noe problem, de skulle ta det lugnt og kunne gjerne sove litt mer etter at vi var dratt. Så sovnet Carl først, det går rykter om noe snorking allerede før Roy dro de første historiene.
Lørdag morgen våknet vi tidlig. Veldig tidlig. Finnene var i full gang kl 0400. Plassen var liten og det var bare å vri seg i posene mens de romsterte ferdig. Det tok sin tid og det endte på et eller annet vis med at alle dro samtidig. Finnene drømte om å nå sitt lands høyeste punkt i skråningen opp mot Halti. De spente på seg svarte gummistøvler (Nokian?), ski og kjelker og la an en noe mer østlig kurs enn oss. Vi så dem ikke siden.
Været var strålende, og det var godt for vi skulle gå hele 40 km. Og da ble det jo mest gåing med mye brøyting i løs snø, men mange trivelige stopp også. Odd H hadde sekken sånn noenlunde i lodd i år og det gle godt i snøen. Noe vind ut på dagen, men med god leskjerm klarte vi å kose oss den siste pausen også. Etter hvert ble det klart for alle at vi kom til å klare den lange distansen, og stemningen ble enda noen hakk bedre. <noen flere stedsnavn? Flere bilder? Jeg husker alt for lite>
En kjærkommen pust i bakken. Roy har søkt ly i duken sin.
Kartlesing og rutevalg er jo alltid viktig. Noen engasjerer seg mer enn andre. Og nok en rast, nå med utmerket le for alle.
Vi sto ned en lang bekkedal mot Somasjärvi. På den andre siden skimtet vi dagens mål, men først måtte vi innom Kobmajokihytta på finsk side for å rive sokkene ut av hælene til Finn og plastre gnagsårene på nytt. Men Finn var like blid og storfornøyd med langturen bak seg og målet i sikte.
Vi var fortsatt såpass unge at vi bar på tung mat og drikke
helt til den andre kvelden, selv på den lengste dagsetappen i Palmegjengens
historie. Så vel framme smakte det usedvanlig godt med biff og lørdagsgodt, nam
nam. Stolthet og glede fylte Somashytta.
De første gnagsårene melder seg lørdag ettermiddag. Og Gunnar tar morgengymnastikken utenfor Somashytta søndag. Eller var det i stedet for oppvasken?
Søndag morgen opprant med enda mer godvær. Det lå an til en parademarsj mot hjembygda. Gunnar hadde krefter til overs og la inn en ekstra økt med morgengymnastikk før vi andre omsider var klare.
Vi legger Somashytta bak oss før vi tar en lang hvil i sola.
En usedvanlig lang rast i sola ga god hvile etter gårsdagen, også for Dag. Og da Magne til slutt hadde funnet igjen skia og Odd R hadde fått skylda og alt egentlig var ved det gode gamle kunne vi slippe oss ned mot Carajärvi.
Så bar det over Caranasen og ned til Saraelv. Alle så uforskammet spreke ut, og godt var det. For der ventet pressekorpset. Palmegjengen var blitt berømt, ikke minst den faste avslutningen i gammetunets badstue. Dette ville journalisten fra Nordlys gjerne ha med seg, så hun stilte i ny truse og med livvakt og ville høre alle historiene grundig gjengitt inne i badstua før hun ga slipp på oss. Enkelte fortalte i det vide og det brede, men artikkelen så vi likevel aldri noe mer til… Omsider kunne ni reine og staute karer gå til bords, stilne sulten, slukke tørsten og drømme om nye palmehelger.
Takk for en fin tur!
