Saraelv

Turen gikk fra Cuonovupphi via Raisjavri og Nedrefoss til Saraelv. Fredag gikk vi Cuonovupphi til hytta Raisjavri. Lørdag gikk turen videre over vidda og ned til hytta i Nedrefoss. Siste dag gikk vi ned elva til Saraelv.

Følgende var med på turen: Carl, Dag, Odd R og Roy H.

Palmeturen 2013 sitt endelige vegvalg ble avgjort sent en kveld like før avgang, i god tradisjon. Før møtet var det tre alternativer på bordet og følgelig ble ingen av disse valgt – Roy var syk denne planleggingskvelden og kunne dermed ikke manipulere gruppas beslutning til Sørøya-alternativet. Dette forslaget har vi kjempet mot i flere år.

Når konjakken var vel oppe i glassene og Carl oppkoblet på Skype fra Oslo-regionen, kunne endelig vi andre boltre oss fritt mht vegvalg… Valget falt på en klassiker; den turen vi gikk den aller første Palmeturen: fra Kautokeinosiden av Reisa nasjonalpark og nordvestover til Nedrefoss og Saraelv etter elveisen. Alle oppmøtte var vel forente om at dette var et glimrende valg, god tilgang på hytter underveis og en lettgått tur på litt over 90 km på tre dager.

Bilder fra fredag

Fredags morgen pakket vi oss til i Dag sin bil og koblet på nasjonalparksenterets tilhenger for å få med alt utstyret. Ekspedisjonens antall var redusert til fire personer: Carl, Roy, Dag og Odd. Morten (syk) hadde meldt seg som sjåfør og sørget dermed for en rask og rimelig transport. En kort shopping i Alta ble unnagjort underveis og ca kl 15.30 var vi ved veis ende (veiens brøytede ende…) opp mot Biedjuvaggi og Raisjavri. Litt gråvær og drag fra vest, nordvest men ikke så kaldt. Om lag 28 – 30 km skitur lå foran oss fram mot hytta.

Vi tok farvel med Morten og begynte vandringen innover, delvis i vind og snø – mest gråvær og trekk fikk vi utover kveldinga de siste 8 km til hytta. Der vi forlot skuterløypa / nedsnødd riksvei fikk vi mer grynning og til dels gjennomslagsføre. Dermed tok vi et noe høyere veivalg for å unngå de ”bunnløse” snøforholdene i skoglendt terreng. Like før hytta kjørte vi ned den lille ryggen på sørsiden av hytta, Carl (fagmann på geoteknikk) tok en rask snøprofil i skråningen her for å sjekke snølagene, men så var vi plutselig nede og klare for hytteliv og sen middag.

Palmegjengens kvelder på hyttene er alltid trivelig og fylt med god stemning og ditto mat, denne gangen intet unntak. Finnebiff med grønnsaker til gikk ned på høykant og etter litt fintenking var alle klar for en natt på øyet.

Bilder fra lørdag

Lørdagen kom til oss med fine forhold, masse nysnø og nokså lett vær. Hytta ble ordnet og stelt før vi tok på oss skiene og gled ut på Raisjavri. Vi gikk på isen så langt vi kunne i forhold til planlagt rute, tok så inn på land og fortsatte med stø kurs mot Miehtavaggi. Mesteparten av tiden fulgte vi opptrakkede / oppkjørte spor (arbeid på kraftlinjen), men tidvis havnet vi utenfor i korte strekk – tungt føre. Etter ca 6 km vandring tok vi oss en matpause, til dels sol og flott vær.

Vel oppe på turen høyeste punkt hadde snøen og vinden visket ut alle spor. Føret ble betydelig tyngre og sekkene likeså og det var til dels frisk vind. Herfra og fram til Imo ble det mer jobbing for å ta unna kilometre, med til dels finnavigering for å treffe stien der den krysser Luvddid bekken. Her fikk vi god øvelse i å grynne i dyp snø og det holdt vi på med helt fram til vi kom til Nedrefoss. Fra Luvddid og ned til Imo var det greit med mye snø i nedoverbakkene. Ved Imobekken hadde det gått noen mindre løssnøskred over stien, nok et tegn på at det hadde kommet mye nysnø siste uka. En kort drikkepause på nordsiden av bekken før vi gled ut på elveisen like nedenfor Øverfossen i kveldsmørket. Her tok vi tauet fram i tilfelle dårlig is og gjennomslag, før vi tok fatt på de siste få kilometrene ned til Fossestua. Som vanlig var det knyttet stor spenning til om isen ved Risengrynstilla og Avvebekken var god nok, og ikke minst under hengebrua ovenfor Fossekulpen – det var den! Passeringene gikk uten problemer og vi kunne ta oss fram til hytta og låse oss inn.

Vi fordelte oppgavene blant oss, men fant raskt ut at den planlagte badstukvelden måtte utgå – det var ikke tørr nok ved til en rask oppfyring så sent på kvelden. Biffmiddagen måtte prioriteres og alle krefter ble satt inn for å få denne på plass. Dag og Carl tok her et prisverdig ansvar for dette!  Underveis ble røykvarslerne aktivert av stekeosen mens Odd og Roy prioriterte å jobbe foran ovnen med litt rødt i glasset og fintenke litt over Palmegjengens fortid og framtid. Selvsagt var vi irriterte over bråket som kjøkkengjengen stelte til, men Roy (fagmann på brann) var tross alt fornøyd med at alt virket som det skulle, før han gjennomførte en effektiv utlufting. Deretter kunne fintenkingen fortsette.

Bilder fra søndag